Løvetannbarn med flere evner enn jeg trodde :o)

Jeg er altså plassert hos Blå Kors, etter mange år med virring innen systemet. NAV har ikke riktig visst hvor de skal plassere meg - og da er det jaggu godt at Blå Kors Attføringssenter tar imot sånne som meg :o)

Vi som får prøve oss ut i jobb der bærer alle en egen historie - min er kort fortalt sånn; 

trøblete oppvekst med seksuelle overgrep og ymse vold, ble tidlig alenemor, falt av utdannelsene, fikk lymfekreft, snublet innom en voldelig kjæreste, tilbragte fire år i gruppeterapi, fant mannen i mitt liv, fikk to barn med ham, giftet oss, fikk hjerneslag. Enkelt og greit, hehe.

Du kan si at noe av dette påvirker meg nok en liiiten smule.

Men det kommer seg.

Men tilbake til jobben hos Tante Blå! Det er et helt fantastisk sted å være. 

Jeg koser meg hver minutt jeg er der.

Det å kunne hente en krakk til en ihuga bokelsker som krykker til tross SKAL ha tak i romaner på nederste hylle, det er stas. Og så skravle med henne om bøker og oppdaga at vi deler synspunkt om både Hamsun og Margareth Mitchell, enda bokelskeren er omlag 40 år eldre enn meg.

Det er noe med å bonde over gamle bøker.

Vi har en hyggelig herremann innom, på evig jakt etter Agatha Christie. Vi er enig om at "Ti små negerbarn" er Agathas beste roman, og at John Dickson Carr fortjener mer oppmerksomhet.

Innimellom lurer jeg på om våre herlige kunder ved at den smilende tjukkasen som anbefaler bøker og hjelper dem å finne romaner de for lengst har glemt tittel på, ikke er ferdig med VGS engang.

Jeg strøk og strøk og var kretsmester i fravær. Satt hjemme og grein og leste rare bøker istedet.

Men i bokkroken på Tante Blå? Det er jeg suveren. Jeg vet hvor alt står, jeg har lest nesten alt. 

Det er ganske kult!

Løvetannbarn FTW! 

Tante Blås bøker

Jeg er blitt utplassert av NAV, med meget stort hell.

Jeg jobber hos Tante Blå Gjenbruk tre dager i uka, en trivelig bruktbutikk der jeg har tatt på meg å få orden i bøkene.

Dette av rent egoistiske hensyn, selvsagt – jeg elsker bøker!

Noen av bøkene som ender opp hos oss, er sånne som tilsynelatende ingen vil ha. Utdaterte eller politisk ukorrekte, fulle av faktafeil eller bare forlengst glemt.

Topp 10 forlatte bøker

1: Johan Falkberget. Stakkars mann, hans bøker ER jo virkelig verdt å lese.

2: Diverse biografier om landsmoder Gro Harlem Brundtland – vi har banne meg snart en egen hyllemeter med “Gift med Gro”!

3: Bøker om stueplanter. Her finnes BARE utgivelser fra 70- og 80tallet, og med mindre du er spesielt interessert i vindskjeive yuccapalmer eller kortvokste St. Paulia, har du ikke gått glipp av noe.

4: “Familiens legebok” fra førtitallet– innledes med et svart/hvitt foto av en alvorlig herremann i hvit frakk, som blant annet kaller homofili for en “sygdom av ukjent opprindelse”.

5: Misjonærbiografier med titler som “Blant negrene”, “De spiste min mann” og “Det svarte Afrika.” Politisk ukorrekt så det suser. Ofte med bildetekster som “hottentottkvinne med fettbak.”

6: “Du har datavirus!” – elektronisk førstehjelp fra tidlig nittitall.

7: “Lag mat i microbølgeovn.” Say no more.

8: “Pelsoppdrett” – en grundig innføring i hvordan man aler opp og kverker blant annet mink. Rikelig illustrert. Utgitt på femtitallet.

9: Det Beste. For de som er for unge til å huske; Det Beste var (er?) en bokklubb for de som syntes det ga status å ha hyllene fulle av vakre bokrygger. Som oftest ble de ALDRI lest, disse stakkars bøkene. De inneholder “smakebiter” av den tids populære romaner – man får altså fire-fem romanutdrag presset sammen i èn bok. Gud vet hvorfor.

10: Leksika. Familiens Store Leksikon, Aschehougs Konversasjonsleksikon, Skattkisten, Geografisk Leksikon – de er hos oss, alle sammen. De opptar snart en hel vegg mens de langsomt venter på å dø mens de undrer seg; “Hvorfor kjøpte de meg? Jeg har jo ALDRI vært åpnet?!”

Men hey - vi har også masse GODE bøker, 

så sleng gjerne innom!

Veien til Helvete er brolagt med gode intensjoner

Det hender at jeg får en bok i gave - det er stor stas. Venner og familie som har fått med seg at jeg elsker lesestoff skal ha digre stjerner i margen.

Like verdifullt er boktips, ettersom gode gamle Fredrikstad bibliotek er ett av mine favorittsteder.

Men så hender det at velmenende mennesker vil ha meg til å lese for eksempel Regines bok - ettersom jeg har hatt kreft.
Det vil jeg altså ikke.
Ikke fordi jeg er en kjip og kald faen, men fordi jeg orker rett og slett ikke mer kreft.

Jeg hæler heller ikke å lese "feel-good-romaner" der den vakre heltinnen får kreft og sykner deilig hen, mens hennes elskede sipper over sengen hennes fram til den lykkelige, lykkelige slutten der de gifter seg og får et bedårende barn.

Biografier av typen "slik-vant-jeg-over-sykdommen" utgår også for min del - likeså romaner der hovedpersonens sjarmerende lunefullhet skyldes tapet av sin mor/søster/whatever til kreften (det er forresten helst kvinner som stryker med av denslags i skjønnlitteraturens verden, har jeg fått inntrykk av).

Jeg er bare lei kreft.
Lei lei lei lei.

Det er nok monstre under senga i det virkelige livet om ikke jeg skal invitere flere inn i hodet mitt via bøker.

Så skål, Regine! Og alle dere andre som bukket under, spesielt dere som aldri fikk fortalt om jævelskapen dere måtte gjennom! Dere har min respekt! Men min egen lille svipptur innom Dødens forværelse har jeg dessverre ikke fått på lang nok avstand til at jeg orker å dvele ved all elendigheta deres.

Jeg leser for lite for tida!

Google er en fin ting. Mest fordi at mens jeg leter etter noe helt annet, finner jeg små perler av nettsider. Som for eksempel Betraktninger! Her fant jeg blant mye annet fint en oversikt over hva vedkommende hadde lest i 2010.

...og det var da jeg med skammen brennende i begge kinn måtte innrømme at jeg har forsømt hjernecellene mine. Siden august har jeg lest kanskje ti bøker - og jeg pleier normalt å sluke to bøker i uka. Og det holder meg sånn nogenlunde sinnsfrisk.

Jeg leste gjennom lista hennes og ble riktig varm om hjerteføttene av å kjenne igjen så mange titler. Mmm!

Det gikk opp for meg at jeg gått på trynet rett ned i Har-Fått-Baby-Igjen-Og-Latt-Hjernen-Visne-gropa, hvilket er et veldig lite stimulerende sted å sitte. Blir ikke mye kreativitet av å lese baksiden av babygrøtpakka, altså.

Så nå skal jeg logge av og hente den stakkars romanen som ligger og vansmekter på nattbordet mitt - den fortjener å bli lest. 

Og kanskje elsket.