-->

tirsdag 22. februar 2011

Veien til Helvete er brolagt med gode intensjoner

Det hender at jeg får en bok i gave - det er stor stas. Venner og familie som har fått med seg at jeg elsker lesestoff skal ha digre stjerner i margen.

Like verdifullt er boktips, ettersom gode gamle Fredrikstad bibliotek er ett av mine favorittsteder.

Men så hender det at velmenende mennesker vil ha meg til å lese for eksempel Regines bok - ettersom jeg har hatt kreft.
Det vil jeg altså ikke.
Ikke fordi jeg er en kjip og kald faen, men fordi jeg orker rett og slett ikke mer kreft.

Jeg hæler heller ikke å lese "feel-good-romaner" der den vakre heltinnen får kreft og sykner deilig hen, mens hennes elskede sipper over sengen hennes fram til den lykkelige, lykkelige slutten der de gifter seg og får et bedårende barn.

Biografier av typen "slik-vant-jeg-over-sykdommen" utgår også for min del - likeså romaner der hovedpersonens sjarmerende lunefullhet skyldes tapet av sin mor/søster/whatever til kreften (det er forresten helst kvinner som stryker med av denslags i skjønnlitteraturens verden, har jeg fått inntrykk av).

Jeg er bare lei kreft.
Lei lei lei lei.

Det er nok monstre under senga i det virkelige livet om ikke jeg skal invitere flere inn i hodet mitt via bøker.

Så skål, Regine! Og alle dere andre som bukket under, spesielt dere som aldri fikk fortalt om jævelskapen dere måtte gjennom! Dere har min respekt! Men min egen lille svipptur innom Dødens forværelse har jeg dessverre ikke fått på lang nok avstand til at jeg orker å dvele ved all elendigheta deres.

lørdag 12. februar 2011

Mye Heks og lite hobby...

Jeg er så lei av å være en sytpeis.


Mine venninner og kompiser - blessed be! - finner seg tålmodig i at jeg avlyser avtaler.


Mine bidrag til samtaler de siste årene har dreid seg om sykehus, mentalt vissvass og fysisk grums. Kroppen er i ustand, psyken er ei pingle og hjernen syns tydeligvis ikke at den får nok oppmerksomhet - så den fleska til med et slag i høst.


Jeg savner å være mer enn helsa mi.


Det absolutt verste med å være en sånn menneskelig bruktbil, er at jeg får ikke være den mamma'n jeg syns ungene mine fortjener. Jeg vil at de skal ha en mamma som fjaser og koser og rydder heimen og har overskudd.


Jeg vil ha venner på besøk - men tør ikke be noen inn i dette rotet.




Nei, faen heller. Det kunne jo vært verre.
Nå skal jeg se på Red Dwarf - det kurerer hengenebb og generell utilpass!



mandag 7. februar 2011

Spinalpunksjon schminalpunksjon!


Idag er jeg sofaliggende - eller var, fram til jeg begynte å kjede meg. Da fant jeg frem et gammelt album med Soundtrack Of Our Lives og stavret meg bort til pc'n.

Grunnen til at jeg er ilagt sofatjeneste er at to trivelige hvitfrakker på SØF har rotet litt rundt i ryggen min idag.

Når to leger må til for å sette et stikk kan det se sånn ut;


Når man ligger sånn ubrukelig og småkvalm på sin egen sofa og syns det er fryktelig kaldt selv med raggsokker og koseteppe, da hjelper kun èn ting: kose katten.

Denne grå hårba skjønnheten heter Narnia.

Siden jeg med helsevesenets velsignelse kan slække idag, gidder jeg ikke gjøre voksenting.
Men sånne skoledagbokting som dette går greit;

5 ting om moi;

#1 - jeg elsker vintage sci-fi, både i film- og bokform. Jules Verne er konge og det kan aldri bli for mange blekkspruter laget av sammenteipede hageslanger.

#2 - hvis jeg noen gang blir rik, skal jeg ha blekk fra haka og ned. Foreløpig har jeg fire nusselige små tatoveringer som jeg ikke hvisker spesielt høyt om blant venner som knapt har ubeskrevet hud igjen. 

#3 - jeg spiser ikke kjøtt.

#4 - jeg har hatt kreft, samt to små og ett litt større hjerneslag. Denne kroppen overlever alt! Jeg er ubegripelig heldig og veit det.

#5 - jeg falt for Husets Herre fordi han siterte The Fifth Element første gangen vi våkna sammen. 





onsdag 2. februar 2011

Egentlig!

Egentlig var planen å ha en passe anonym liten blogg der jeg skulle legge ut ting jeg scrapper.
Kanskje få litt konstruktiv kritikk - eller enda bedre; skamløs ros.


Men jeg er jo ikke sånn.


Aller helst vil jeg ha en liten lekegrind på nett hvor jeg kan skrive hva som helst som tyter ut av hjernen min i øyeblikket. En bit fiktiv murvegg å tægge på, rett og slett.


Såeh...dette er på en måte en ny-åpning av bloggen min. Håper dere vil stikke innom rett som det er, så skal jeg gjøre mitt beste for å underholde ;o)