Da jeg var en liten snott,
var jeg fryktelig fascinert av
min tante Hild-Jorids settekasse.
Den rommet små ugler og fingerbøl
og engler og alskens skatter,
og hver lille ting hadde sin historie.
Der sto parfymeflasken hun fikk
av sin storesøster til åtteårsdagen,
der lå båndet fra den første
blomsterbuketten hun fikk av en gutt.
Jeg lyttet med stive ører og
store øyne mens tante Hild-Jorid
gjorde rede for et helt liv i små hyller på veggen.
En levende minnebok med
glede, sorg og kjærlighet.
En SÅNN ville jeg også ha
når jeg ble stor!
Og nå er jeg endelig blitt stor
(hey - no fat jokes!).
Hos Søstrene Grene fant jeg en
diiger settekasse i ubehandla finer.
Hos Europris fant jeg god og billig acrylmaling,
og som vanlig bruker jeg ark
fra Scrappiness og Panduro.
Og så var det bare å klatte ivei! :oD
Ikke sur, bare konsentrert.
Men ja, jeg vet det ser ut som
om jeg har svelga ei sitron.
Blir jeg ferdig idag? Meh.
Blir jeg ferdig til uka? Neppe.
Men det er innmari kos!
Min kjære tante Hild-Jorid får
dessverre ikke se hva jeg lager
- hun fikk skyss med Døden
en desemberdag i 2007,
bare 48 år gammel.
Jeg savner henne hver dag.
Hver gang jeg gjør noe kreativt,
er hun med meg.
Og selvsagt skal jeg ha bilde
av henne i settekassa mi,
som hun inspirerte meg til å
lage den gangen for mange år siden.
Så spennende! Gleder meg å se den når den er ferdig :)
SvarSlettJeg tenker hun hadde vært stolt. :) Den settekassa tror jeg blir kjempefin. Jeg hadde en, men gav den videre til lillesøstra mi. Hvor den er nå for tiden aner jeg ikke. De er flotte å se på, men samler sannelig mye støv også, så jeg tror ikke jeg skal gå i gang med en ny en nå som jeg har støvallergiker i hus. Kos deg med prosjektet ditt. :)
SvarSlettDet vart ei kjempeflott settekasse.
SvarSlettEg har ei slik på jenterommet mitt. Full i støv, men óg mange gode minner frå då eg var tenåring ;)