Jeg - en bokbrenner.

Ikveld har jeg brent de verste bøkene jeg vet om.

Dagbøkene mine fra da jeg var under kreftbehandling.


Og jeg må si at denslags melodramatiske sysler er VELDIG undervurdert!

Det er en lettelse å kunne se setninger som "nå skal jeg straks ned til stråling" og "helvetes møkkacellegift!" forsvinne i flammene. Det er rett og slett digg.

Jeg har brukt nok tid på å se bakover og være redd for en tvangsreprise av Hodgkins lymfom - nå vil jeg kose meg med nåtiden og glede meg til fremtiden istedet :o)