-->

torsdag 8. september 2011

Idag får jeg visst følge på jobb

Angsten meldte nemlig sin ankomst idet jeg drasset meg ut på badet imorges.


Den kødden.


Han har ikke vist seg på over ei uke, men nå vil han absolutt være med. Han sitter klistret på ryggen min og klemmer arma rundt ribbeina mine for å kvele meg.


"Du får ikke til dette, du vettu," gliser han. 


Jeg løsner det beinete grepet hans med astmaspray og gjemmer meg i en varm dusj.


"Du er blitt så feit, dessuten er du alt for gammal til å ha lilla hår," hvisker han meg i øret idet vi passerer speilet. Jeg later som om jeg ikke hører.


Jeg SKAL på jobb idag.
En del av arbeidstreninga er nettopp å takle sånne små jævler som Angsten. Stikke ham ned i veska som om han var en helt normal ting å ha med seg, og kjekt spankulere avgårde på jobb likevel. Det blir muligens noe hyperventilering og tilløp til grining i løp av dagen - men hey! Jeg kommer iallfall til å være på jobb!


Det er vanskelig for den som ikke har kjent Angsten å skjønne sånt. "Kan du ikke bare ta deg sammen, da?" er en kommentar jeg ofte har fått.


Jo sterkere jeg blir, jo nærmere jeg er målet mitt om å mestre dette faenskapet, jo færre sånne kommentarer får jeg. Derimot får mannen min spørsmålene istedet - "Kan hun ikke bare ta seg sammen, den kona di? Hvorfor sover hun så mye?"


Det er mye rart som feiler meg, men direkte kjip er jeg IKKE. Så de som har spørsmål kan spørre MEG - dere trenger ikke bekymre dere over hva slags lat kjerringskinn kameraten deres har. Han har det faktisk ikke så verst, han er bare forelska i ei skadeskutt dame med noen diagnoser.


Og der tror jeg jaggu angsten gikk tilbake til senga og la seg - det er vanskelig for den å leve når mennesket den bor på tør være åpen og ærlig.


En god dag ønskes ALLE - uansett! 



7 kommentarer:

  1. Jeg falt helt for når du skriver: "Han har det faktisk ikke så verst, han er bare forelska i ei skadeskutt dame med noen diagnoser." - Sånn har mannen min det og men jeg har aldri kommet på å beskrive det på den måten. Så bra!

    Og så bra at du klarte sende angsten til sengs igjen og gå på jobb! Kjempebra!

    SvarSlett
  2. Du er tøff, er så stolt av deg <3
    Ingrid <3

    SvarSlett
  3. Huff.... Håper dagen blir bedre. Veit hvor kjipe sånne kommentarer er. Møkkafolk.

    Du skriver så utrolig bra. En morsom vinkling på problemet ditt ;)

    Ha en fin dag..
    Høstklem til en herlig blogger fra en annen blogger

    SvarSlett
  4. Tenker på deg og ønsker den en herlig dag. Angst eller ikke.

    Klem Renate

    SvarSlett
  5. Det var en gang... Eventyrene gjentar seg.
    Trollene sprekker i lyset, så frem med dem, ut i lyset - trollene som tror de skal få overtaket på oss og som vi sloss, krangler og diskuterer med, noen av de daglig, andre kun på korte visitter - alle like forbasket sta.
    Ingen troll vinner i eventyrene - hverken da eller nå, hvis de får lys på seg.
    Det er vår jobb å hale de frem, dra de ut av kroker, håndvesken eller sekken, holde de i hånden ute i lyset og si; du får meg aldri. Jeg er ikke redd deg!
    Og på den måten lærer de rundt oss at de heller ikke trenger å være redd for sine troll, for det skal ikke veldig mye til før de sprekker!
    Takk for at du holder dine troll frem så vi kan se.
    Klem

    SvarSlett
  6. Heisann snuppa <3

    Du er så utrolig flink å få ordene ned på papiret. Jeg må bare si jeg beundrer deg mye for det.
    Du er en vakker og sterk kvinne, husk alltid på det <3
    Folk som snakker og tenker slik er uvitende og har ikke empati. Ikke bruk energi på å tenke på dem en gang, hev deg over dem, for du er faktisk bedre enn dem, for du ser problemene dine og jobber med dem *tilbe*

    Koooz fra Mettemusa <3

    SvarSlett
  7. Kjempebra beskrevet, flink du er!
    Å bekjempe angst tar lang tid, men det høres ut som du er godt igang med å finne metoder som virker for deg. Fortsett å stå på!

    SvarSlett