Jeg har to døtre også, men nå skal det altså handle om denne sønnen.
Han er fire og et halvt år, og først nå begynner det å demre for meg at jeg har tatt meg vann drøyt over hodet.
Stappmette, rolige unger. Happy times.
Stinn av hormoner og med babymagen oppunder haka så jeg for meg denne lille mannen in spe som skulle ta del i hverdagen vår.
Han skulle få sin fars fregner og rolige temperament.
Han skulle bli en kul liten fyr som jeg kunne leke sjørøver sammen med.
Jeg handlet lyseblått og innbilte meg at å være mor til en gutt er da null stress for ei som på barneskolen heller gjorde faenskap sammen med gutta, enn å hoppe paradis og sniffe neglelakk med jentene.
Smooth sailing!
Å posere når familiebildet skal tas.
Det ble ikke helt sånn. Ikke sånn i det hele tatt, faktisk.
Jeg har en veldig kul sønn, men han ser ikke moroa i å leke sjørøver med sin hauggamle mor.
Ikke har han sin fars rolige temperament heller - han snakker konstant med caps locken på og er kretsmester i tung surving.
Hans yndlingsord er "HÆÆ?!", helst skreket av sine små lungers fulle kraft inn i mitt allerede numne øre.
- Husk å være stille, for Bella sover.
- JADA, MAMMA! JEG SKAL VÆRE KJEMPESTILLE, JEG!
Han fikk i det minste sin fars fregner.
Og han er veldig kul, denne mini-mannen som driver meg til vanvidd med sandfylte joggesko, frihåndsdemontering av action-leker og stadige ellevetall under nesa.
Han er den kuleste fyren jeg noensinne har truffet.
Søt er han også, den lille radden.
Vinteridyll. I alle fall i FEM minutter.
Men har altså begynt å innse at jeg har begitt meg ut på en helt sinnssvakt eventyr, med bind for øya, uten retningssans og med en gryende hodepine som kommer til å blomstre i resten av mine leveår.
Faen. Jeg har en liten MANN.
Det er noe med at virkeligheten "biter" en rævva innimellom.. Må vel ærlig innrømme at jeg så for meg en liten prinsesse her i stua.. Med rosa klær og dannet oppførsel.. Trodde strengt talt sånt lå inne i det software systemet de har innebygget.. Men den gang ei, med capsen på snei, utslitte olabukser, slettes ingen prinsesse.. Og det kuleste hun veit er å si "Yo Motherfuc***".. Gjør ikke mammahjerte særlig stolt når man er ute blandt flertall av mennesker...
SvarSlettMen uansett om de er "lassaroner" pirater eller prinsesser, så er de barna våre og vi elsker dem jo over alt på denne jord <3 Klemmer fra Dane :))
Jeg har også en sønn, og nå en nydelig gutt som barnebarn. Og ja, det er noe med det å oppdra en gutt :-) Jeg kjente meg igjen i det du skriver og sitter og småsmiler med meg selv med tanken på hvordan det var :-)
SvarSlettDævven, jeg digger måten du skriver på :) Kjenner meg så godt igjen. Har også en sønn på 4 1/2.. hehe.
SvarSlettSå treffende og vakkert skrevet :)
SvarSlett