-->

mandag 5. september 2011

Det bor ei gal, rødhåret jente i hjertet mitt...

Hun heter Tori Amos.

Never was a cornflake girl
Thought that was a good solution
Hanging with the raisin girls


Tori Amos' nydelige musikk har fulgt meg siden jeg fikk høre Hey Jupiter på en skurrete kassett hos min barndoms mest betydningsfulle venninne i 1994. Et magisk øyeblikk.

Noen år seinere snublet jeg over Little Earthquakes på et slumrende nachspiel, og ble dønn forelska.
Så fort butikkene åpnet dagen etter sto jeg med stjerner i øya hos min faste musikkpusher
og forlangte at de skulle bestille alle fire albumene til min nyfunne kjærleik.

Siden den gang har jeg født to barn til denne musikken.

Jeg har vært lykkelig, hatt kjærlighetssorg, fått kreftbehandling, sørget, ledd, skrålt karaoke, vaska hus, overvunnet angst, lengtet og forelsket meg til denne musikken.

Jeg håper mine kjære vil begrave meg til denne musikken.


My doctor says
You just took it to the limit
And here I stand
With this sword in my hand
You can say it one more time
What you don't like
Let me hear it one more time then
Have a seat while I
Take to the sky

1 kommentar:

  1. Musikk er viktig, den understreker følelser og vekker noe en ikke visste var der. Musikk når inn til underbevisstheten og kan brukes terapeutisk om man skulle ha behov for det.

    SvarSlett